Bellans Verden

Jeg vil bare melde fra om at jeg har endra bloggesie. Den nye er: www.reallifelog.com/bellan/
Så da må dere bare dette innom der istedet.

26 Oktober 2001 vedtok USA en ny lov: "The Patriot Act." Dette var en lov som ble vedtatt for å bekjempe terroren og for å lettere kunne komme den til livs. For å kunne gjennomføre dette har mer makt blitt gitt til staten, på den enkelte borgers bekostning. Problemet som nå har reist seg er at mange amerikanere føler at de har blitt frarøvet en del av sine borgerrettigheter.
I 1775 vedtok amerikanerne sin uanhengighetserklæring der de hevdet at hvert menneske hadde sine ukrenkelige rettigheter som ingen kunne frarøve dem. Men nå drøye 200 år etterpå er det nettopp det som er i ferd me å skje. Spørsmålet nå er: har kampen mot terror kostet for mye?

"The Patriot Act" er lett å forsvare. Klart at det var noe som måtte gjøres etter 11 September og for regjeringen så virket det vel naturlig å vedta en lov som lettere skulle hjelpe dem å finne terroristene. Ingen kan leve trygt i en verden hvor det finnes terrorister og frykten for at de kan slå til igjen kan få mange nasjoner til å gjøre nettopp det samme som USA har gjort. Og hvis vi følger utviklinga er det nettopp det som er i ferd me å skje. USA er et fyrtårn som lyser opp i en mørk og utrygg verden. Det USA gjør vil resten av verden ta etter og på den måten tror jeg at "The Patriot Act" vil kunne spre seg til resten av verden.

Det lever en voldsom frykt i meg om at denne ideen nettopp vil gjøre det. Selv hater jeg "The Patriot Act", nettopp fordi den frarøver enkelt mennesket sine ukrenkelige rettigheter. Jeg er redd vi er på vei mot et overvåkningssamfunn, et samfunn hvor frykten råder. Et samfunn som gjør borgerne paranoide, og som får oss til å tro at alle er terrorister. I et slikt samfunn vil jeg ikke leve i!
Kanskje maler jeg fanden på veggen her, men jeg tror vi alle trenger å våkne opp. I mine øyne er denne utviklinga skremmende og jeg mener vi bør stanse nå mens det ennå er tid.


USA befinner seg nå i et forferdelig dilemma. Skal de forsvare sin nasjons ære eller skal de fortsette å være det landet forfedrene deres en gang drømte om? Landet der enkelt menneskes rolle var ukrenkelig.....

I år 2000 vedtok FN åtte mål for det nye tusenåret. Disse skulle være oppfylt innen 2015. Disse var;
1. Utrydde ekstrem fattigdom og sult
Halvere andelen av verdens befolkning som lever på under én dollar dagen, innen 2015. I samme periode halvere andelen av verdens befolkning som sulter.

2. Sikre grunnskoleutdanning for alle barn
Sikre full grunnskoleutdanning for alle barn, både gutter og jenter, innen 2015.

3. Fremme likestilling og styrke kvinners stilling
Sikre likestilling mellom kjønnene, og gi kvinner større muligheter. Fjerne forskjellene mellom andelen gutter og jenter i grunnskole og videregående skole, fortrinnsvis innen 2005 og på alle skoletrinn innen 2015.

4. Redusere barnedødeligheten
Redusere dødeligheten blant barn under fem år med to tredeler mellom 1990 og 2015.

5. Forbedre helsen til gravide og fødende kvinner.
Redusere dødeligheten blant gravide og fødende kvinner med tre firedeler mellom 1990 og 2015.

6. Bekjempe hiv/aids, malaria og andre sykdommer
Stanse og reversere spredningen av hiv/aids, malaria og andre sykdommer innen 2015.

7. Sikre en miljømessig bærekraftig utvikling
Halvere andelen mennesker uten tilgang til sikkert drikkevann innen 2015. Oppnå en betydelig bedring i levekårene for minst 100 millioner mennesker som lever i slumområder, innen 2020.

8. Utvikle et globalt partnerskap for utvikling
Utvikle et åpent, regelbasert og ikke-diskriminerende handels- og finanssystem som tar vare på behovene til de minst utviklede landene


Det var altså tusenårsmålene. Spørsmålet de fleste vil stille seg da er: Klarer vi å nå disse målene?
Selv synes jeg dette høres ut som helt urealistiske mål. Hvordan i all verden skal vi klare det? Opprinnelsen til at vi i dag har en fattig og en rik del av verden bunner i menneskenes egoisme. En gang ble mange av dagens fattige land brukt sm kolonier for de rike landene. Vi tappet dem for ressurser og hindret dem i muligheten til å utvikle sine tanker og sine samfunn. Resultatet av dette ser vi tydelig i dag. Mitt poeng er at om vi skal nå disse tusenårsmålene må menneskenes sinn forandres.
Slik det er i dag synes nok mange av de som lever i den rike delen av verden at livet er godt og de ønsker ikke å forandre på det. Tingen er at hvis vi skal nå tusenårsmåla så må vi i vår del av verden gi avkall på en del goder og me det stiller jo plutselig saken seg helt annerledes. For hvem vil gi avkall på de tingene en verdsetter så høyt?

Jeg håper at vi vil nå tusenårsmålene, men selv har jeg dessverre ingen tro på at vi vil det. Kanskje en gang i fremtiden vil vi klare å realisere Utopia.

Nå har vi i Adventurklassen akkurat blitt ferdig me å se Michael Moores film, Farenheit 9/11. Jeg lova meg selv at jeg aldri skulle se den filmen, men nå har jeg altså gjort det og me det må jeg vel innrømme at mitt syn på en del ting er i ferd me å endre seg.
Grunnen til at jeg ikke ønska å se filmen var at den kun var lagd som en protest mot Bush-regjeringen og at det av den grunn ikke var en film som fremstilte situasjonen objektivt. Som en tidligere aktiv Bush-tilhenger var jeg selvsagt imot det.
Det spørsmålet som kverner rundt i hodet mitt om og om igjen nå er: kan det virklig være sant? Kan systemet være så korrupt? Gikk man ikke til krig mot Irak fordi det var nødvendig? Gikk man ikke til krig for å forsvare idelaer om demokrati og frihet? Gikk man ikke til krig for å befri det irakiske folket? Var alt istedet bygd på løgn og korrupsjon?
I mange år nå har folk forsøkt å fortelle meg disse tinga, men jeg har ikke villet høre, kanskje fordi jeg egentlig ikke ville vite det. Kanskje jeg simpelthen bare lukket øynene fordi det ville være lettere? Jeg vet ikke lenger..... Men hvis ting henger sammen som Michael Moore påstår i Farenheit- hvordan kan det da fortsette å pågå? Hvorfor setter ingen en stopper for det?
Den første bomben falt vel da det ble kjent hva som egentlig foregikk i de irakiske fengslene. Jeg husker det kom som et sjokk på meg og det glorifiserte bildet jeg hadde av USA fikk nok en ripe, men det var ikke nok til å forandre synet jeg hadde. Stadig de siste årene har mer og mer blitt dratt frem i lyset som egentlig hadde vært bedre å la ligge i mørket, og kanskje det er derfor Bush-regjeringa får fortsette. For om det virkelig er slik Michael Moore hevder, hvis hele krigen er bygd på en løgn, så får den vel fortsette fordi ingen som har makt til å stoppe krigen våger å se det i øynene. Selv vet jeg stadig ikke lenger hva jeg skal tro eller mene. Det letteste er bare å lukke øynene å fortsette me livet som om ingenting har hendt. Ja, fortsette å leve i min drømmeverden hvor virkligheten er stengt ute av de skyhøye murene jeg har omkranset den me.

DE 11 GYLNE LEVEREGLER

Lev etter disse reglene og jeg vil tørre påstå du får et ganske interessant liv.

1. Legg verden for dine føtter. Livet er din forestilling. Jo bedre det blir
dess større publikum.

2. Smil alltid uansett, det er mye mer sjarmerende.

3. Si og gjør dumme ting, det krydrer tilværelsen for andre.

Hvis du skal ha noe gjort: Legg en plan, jobb i det skjulte. Husk vi er
alle hemmelige agenter.

4. Gå alltid dine egne veier, husk du er din egen herre.
Men det er ingen skam å spørre om selskap på reisen.

5. Lev i nuet, konsekvensene tar du i morgen eller dagen etter det igjen
…. eller aldri.

8. Hvis du skal forelske deg så vær sikker på at den utvalgte har forel-
sket seg i deg først.

9. ”The Flip” er obligatorisk om du skal dra en natt på by’n.

10. Hvis du skal skremme vannet av noen: Lek først ”monstret i trappa”
hvor du nekter vedkommende å komme forbi. Neste gang du møter
denne personen slenger du vedkommende i bakken. Personen vil gar-
antert frykte deg resten av livet.

11. Ligg lavt i terrenget en stund etter du har dumma deg skikkelig ut,
så kan du heller komme snikende inn på scena igjen (gjerne fra høyre)

12. Utvid alltid dine horisonter. Opplev verden og om du havarerer und-
erveis, må du bare skifte kurs. Verden venter på deg uansett.

Heisann alle sammen. Dette er altså mitt første forsøk som blogger og det kan jo i å for seg bli ganske spennende.
For drøye tre uker siden begynte jeg på folkehøyskole i en liten avkrok av verden kalt Hurdal. Yess, her i ødemarka skal jeg altså være et år me folk jeg ikke egentlig kjenner så godt, selv om det allerede begynner å føles slik.
Jeg valgte å gå på en linje vi kaller Adventure, helt ny i år! Vi har altså æren av å være forsøkskaniner:D Men det blir nok bra. Et av prosjektene vi som adventurer skal være me på er å blogge, så der er altså grunnen til at jeg nå skriver her.

Dagens tema er egentlig 11 september 2001 og hva slags virkninger det fikk på verden. Det var vel egentlig meninga å legge ut dette i går, så det skulle vært på fem års dagen, men bedre sent enn aldri!
Min mening om dette er egentlig ganske komplisert. Jeg har da de siste fem årene vært en aktiv Bushtilhenger (en av de få) Jeg har kjempet for Bush ære gjennom tykt å tynt, men nå har selv jeg begynt å vakle..... Jeg vet rett og slett ikke lenger hvordan jeg skal forholde meg til 11 September og Bush.
Det eneste jeg vet er at verden har forandra seg totalt og vil nok aldri bli den samme igjen. Overalt kan man høre ordet terror og om hatet folk føler til Osama bin Laden, men kanskje det hatet mange føler sterkest: hatet til Bush og Amerika. Sånn var det fikk for fem år sia. I alle fall ikke på samme måte. Det er kanskje en stund sia Amerika ble sett på som mulighetenes land, men folk hata i det minste ikke Amerika så oppenlyst for fem år sia.
11 septmeber har utvilsomt satt spor. Min teori er at dette er begynnelsen på den 3 verdenskrig, en ny form for krigføring, en som foregår i det skjulte..... En krig man ikke vet hvordan man skal stanse......

Hva som vil skje de neste fem åra gjenstår å se.