Bellans Verden

I år 2000 vedtok FN åtte mål for det nye tusenåret. Disse skulle være oppfylt innen 2015. Disse var;
1. Utrydde ekstrem fattigdom og sult
Halvere andelen av verdens befolkning som lever på under én dollar dagen, innen 2015. I samme periode halvere andelen av verdens befolkning som sulter.

2. Sikre grunnskoleutdanning for alle barn
Sikre full grunnskoleutdanning for alle barn, både gutter og jenter, innen 2015.

3. Fremme likestilling og styrke kvinners stilling
Sikre likestilling mellom kjønnene, og gi kvinner større muligheter. Fjerne forskjellene mellom andelen gutter og jenter i grunnskole og videregående skole, fortrinnsvis innen 2005 og på alle skoletrinn innen 2015.

4. Redusere barnedødeligheten
Redusere dødeligheten blant barn under fem år med to tredeler mellom 1990 og 2015.

5. Forbedre helsen til gravide og fødende kvinner.
Redusere dødeligheten blant gravide og fødende kvinner med tre firedeler mellom 1990 og 2015.

6. Bekjempe hiv/aids, malaria og andre sykdommer
Stanse og reversere spredningen av hiv/aids, malaria og andre sykdommer innen 2015.

7. Sikre en miljømessig bærekraftig utvikling
Halvere andelen mennesker uten tilgang til sikkert drikkevann innen 2015. Oppnå en betydelig bedring i levekårene for minst 100 millioner mennesker som lever i slumområder, innen 2020.

8. Utvikle et globalt partnerskap for utvikling
Utvikle et åpent, regelbasert og ikke-diskriminerende handels- og finanssystem som tar vare på behovene til de minst utviklede landene


Det var altså tusenårsmålene. Spørsmålet de fleste vil stille seg da er: Klarer vi å nå disse målene?
Selv synes jeg dette høres ut som helt urealistiske mål. Hvordan i all verden skal vi klare det? Opprinnelsen til at vi i dag har en fattig og en rik del av verden bunner i menneskenes egoisme. En gang ble mange av dagens fattige land brukt sm kolonier for de rike landene. Vi tappet dem for ressurser og hindret dem i muligheten til å utvikle sine tanker og sine samfunn. Resultatet av dette ser vi tydelig i dag. Mitt poeng er at om vi skal nå disse tusenårsmålene må menneskenes sinn forandres.
Slik det er i dag synes nok mange av de som lever i den rike delen av verden at livet er godt og de ønsker ikke å forandre på det. Tingen er at hvis vi skal nå tusenårsmåla så må vi i vår del av verden gi avkall på en del goder og me det stiller jo plutselig saken seg helt annerledes. For hvem vil gi avkall på de tingene en verdsetter så høyt?

Jeg håper at vi vil nå tusenårsmålene, men selv har jeg dessverre ingen tro på at vi vil det. Kanskje en gang i fremtiden vil vi klare å realisere Utopia.